Stille gråt

Noen ganger er alt bare trist. Men ekstra trist føles det når du midt på natta ligger og vrir deg i senga og ikke får sove. Ikke mange positive tanker å spore når du først har havnet i de tankerekkene. Og selv om det nå ikke skulle regne, så føles det jammen som om det regner alikevel. Og hvem er det nå som gråter hele tiden?!? 

 

Det e ei stille natt og regne pøse ned
Æ e våken å alt føles veldig tungt
Den tia på døgnet da tankan kværne rundt
Om det som skjer der ute som ikkje kan ende bra

E det ingen som kan høre stille gråt?
E det bare æ som ser?
E det ingen som e våken lengre no?
E det bare æ som ser det blø?

Regnet som tromme ned i takt med det æ ser
Det gjør bare alle ting litt verre enn det e
Det hjelpe ingenting på å svelge tankan ner
Dæm kjem berre opp igjen å det blir fler å fler

E det ingen som kan høre stille gråt?
E det bare æ som ser?
E det ingen som e våken lengre no?
E det bare æ som ser det blø?

Det kjennes ut som om at det e bare mæ
Som kan se alt det fæle som enkelt no kan skje
Finnes det ingen gode tanka i det hær
E det ingenting som regnet kan skjølle ner

E det ingen som kan høre stille gråt?
E det bare æ som ser?
E det ingen som e våken lengre no?
E det bare æ som ser det blø?