Ronald

Ronald 

Vokste opp på yttersia Kvaløya med gitar mellom hendene i stedet for ski på bena. Selvlært, med andre ord. Ble mye sang og musikk i oppveksten. Men det ble ikke skikkelig fart på sakene før i midten av tjueåra med opptredener rundt om på diverse bygdefester, utesteder og bryllup i egne band som gitarist og vokalist. Bassister viste seg etter hvert å være en sjelden vare, og for ikke å få full stopp i inntektsgivende spillejobber ble det sakte overgang til bass, noe flere har satt pris på. Jevnlige gjesteopptredener med lokale kor og kirkelige evenementer har holdt bassfingrene ved like og gleden av å spille for folk er alltid like stor.

Med Skyggeland ble det endelig mulighet for å være med på å lage noe nytt. Nye tekster og nye melodier, ikkeno covertull lengre. For all del, cover er gøy det også, men du verden for en mulighet for en voksen spillemann å kunne lage noe selv! Har ikke tenkt å legge gitaren eller stemmen på hylla, men i Skyggeland er det de dunkle og overraskende bassrytmene som lokker.