Mørke kvelda, høstens lyspunkt
Endelig, ei ti førr oss
Vi har venta lenge, på å kunne glemme
Folkan rundt oss, som glor og glane
På de unormale

  Du og æ i måneskinn - hand i hand
  Du og æ i måneskinn - gang på gang
  Vente litt tell skyan fær - littegrann
  Du og æ i måneskinn

Før oss som ikkje, like å synes
E tia førr oss ei mørk vinternatt
Vi finn nån veia, uten gatelys
Bare månen glor, av gammel vane
På de unormale

  Du og æ i måneskinn - hand i hand ...

Vi lure oss fræm, når de andre går inn
Vi går nån gate, uten opplyste hus
Bare vi og månen, i vår egen bane
Ingen mørke tunge, som prate skjit
Om de unormale

  Du og æ i måneskinn - hand i hand ...

Solo

I mørke skygga, i høstens favn
Kan vi være oss sjøl, førr ei lita stund
Da e det ingen, som ser oss gå
Hand i hand, uten førrkledning på
Da e vi de normale

  Du og æ i måneskinn - hand i hand ...